Vindkraft i Norge

Langs kysten og i fjellområdene er vindforholdene gode, og flere lokaliteter er attraktive for utbygging av vindkraft. Hele kysten fra Lindesnes til Kirkenes har egnede områder.

Det beregnede vindkraftpotensialet i Norge på 76 TWh forutsetter at 2% av landarealet (ca. 4.300 km²), med middelvind i 10 meters høyde på over 5,1 m/s, blir utbygd. Det er ikke vurdert om det i praksis er mulig å bygge ut det forutsatte landarealet, og 76 TWh må betraktes som en teoretisk størrelse. Et troverdig anslag for det totale tekniske potensialet for vindkraft forutsetter en detaljerte kartlegging av vindressursene. Stor usikkerhet er knyttet til det totale potensialet inntil mer detaljerte målinger og kartlegging er foretatt. I tillegg vil utnyttelsen av potensialet være begrenset av økonomiske og miljømessige rammebetingelser.

Vindkraftteknologien har utviklet seg raskt de 10 årene, og går mot større kommersielle enheter. I dag er vindturbiner i 1-1,5 MW klassen kommersielt tilgjengelige fra produsenter i Danmark og Tyskland. Turbiner i denne størrelsen har tårn med høyde på 60-80 m og rotordiameter på 60-66 m. Det forventes at nye vindkraftverk vil kunne bli enda større. Prototyper på 3 MW eksisterer.

Det er i dag betydelig interesse for bygging av vindkraft i Norge, og en del kraftselskaper, privatpersoner og industribedrifter har allerede startet planlegging. Vindmålinger og vindkraftvurderinger foregår på rundt 30 lokaliteter langs norskekysten. Så langt har disse aktivitetene resultert i fire søknader om konsesjon for utbygging av vindkraftverk, hvorav to er innvilget. Dessuten er det kommet mellom 5-10 meldinger etter plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning for vindparkanlegg.

En av Indistrikraft Midt-Norges eiere, NTE, er blant de ledende inne produksjon av vindkraft i Norge.

Olje- og energidepartementet ønsker et utbyggingstempo i Norge på mellom 0,2 og 0,4 TWh/år. Med årsmiddelvind på 7,5 m/s, og turbiner på 1,5 MW, innebærer det at det må bygges 50-100 turbiner/ vindmøller pr. år. Med de anleggene som er under planlegging vil det være vanskelig å nå opp mot departementets ønskede utbyggingshastighet allerede i år 2000. Institutt for Energiteknikk (IFE) antar det blir en roligere utbygging på 0,1-0,2 TWh/år de første åra. Det er sannsynlig at politiske virkemidler vil bidra til øket tempo i vindkraftutbyggingen. Med en realistisk vurdering av tempo i utbyggingen, kan det i år 2005 bli produsert ca 2 TWh/år, fordelt på flere lokaliteter i Norge. Vurderingene som er gjort er basert på tilgjengelig teknologi og dagens kostnader og priser. Man forventer at de totale energikostnadene vil bli redusert i løpet av de nærmeste årene. Beregninger foretatt av IFE viser at dersom de best egnede stedene for vindkraft blir utbygget først, kan de første 6 TWh bygges ut til en energipris på ca. 30 øre/ kWh i år 2005.

I Energiutvalgets innstilling anslås det at kostnadene for å bygge ut 2 TWh vindkraft på de mest attraktive lokalitetene i Norge vil kreve investeringer på 5 milliarder kroner. Dette vil gi en kraftpris (ekskl. nettilknytning) på mellom 26 og 34 øre/kWh. En realisering av disse prosjektene vil ifølge innstillingen kreve en offentlig støtte på omkring 300 millioner kroner pr. år. Produksjon av 6 TWh vil følgelig gi investeringer og støttebehov som er minst tre ganger så høyt.

Det synes ikke sannsynlig at vindkraft vil få noen stor betydning i norsk kraftforsyning. Vindkraften er ikke egnet til å dekke industrielle behov for store og stabile kraftmengder til konkurransedyktige priser, slik Industrikraft Midt-Norge må kunne levere. Eksempelvis vil det kreve omkring 1.600 store vindmøller (1,5 MW) for å produsere en kraftmengde tilsvarende Industrikraft Midt-Norges planlagte kraftvarmeverk. I tillegg må varmebehovet dekkes på annen måte. Politiske ønsker om økt utbygging av vindkraft kan innebære ulike former for subsidier og avgiftsfritak for vindproduksjon, hvilket kan gjøre vindkraft mer interessant også økonomisk på kort sikt. Vindkraft alene vil ikke på lang tid ha muligheter til å dekke opp et slikt behov som det Industrikraft Midt-Norge forespeiler, men dersom det blir aktuelt med betydelige subsidier og avgiftsfritak, kan vindkraft komme til å representere et økonomisk gunstig supplement til å dekke opp deler av behovet.


Contents Previous Next